Particle verbs

Gi opp, ta imot, finne ut, stå opp. Small words that change the meaning of the verb, with examples and audio.

stå opp	get up (out of bed) Jeg står opp klokka seks hver dag.I get up at six o'clock every day. 💡 The stress is on «opp». «Jeg står» only means you are standing, but «jeg står opp» means you get out of bed. The verb has no object, and «ikke» goes before the particle, as in «I helgen står jeg ikke opp før ni» (at weekends I don't get up before nine).	A1
gå ut	go out Skal vi gå ut og spise i kveld?Shall we go out for dinner tonight? 💡 The stress is on «ut». «Ut» shows movement, while «ute» shows where something is, so we say «Barna går ut» (the children go outside) but «Barna er ute» (the children are outside). «Gå ut» can also mean going out to a restaurant or into town, as here.	A1
komme inn	come in Kom inn, det er kaldt ute!Come in, it's cold outside! 💡 The stress is on «inn». «Inn» is for movement, «inne» for being in place, as in «Kom inn!» (come in) and «Vi sitter inne» (we're sitting inside). «Komme inn» can also mean being admitted, as in «Hun kom inn på sykepleien» (she got into nursing school).	A1
komme tilbake	come back, return Når kommer du tilbake fra ferien?When are you coming back from your holiday? 💡 The particle is stressed. «Tilbake» means back to where you were, while «bak» means behind, as in «Sykkelen står bak huset» (the bike is behind the house). «Komme tilbake til» can also mean returning to a topic later, as in «Jeg kommer tilbake til det» (I'll get back to that).	A1
sette seg ned	sit down Vær så god, sett deg ned her.Please, have a seat here. 💡 The reflexive pronoun changes with the person and sits between the verb and the particle, as in «Jeg setter meg ned» and «Sett deg ned!». «Ned» shows direction, «nede» shows place, as in «Han bor nede i byen» (he lives down in town). Often «Sett deg!» is enough.	A1
ta på seg	put on (clothes) Ta på deg lua, det er kaldt!Put your hat on, it's cold! 💡 With a noun you can say both «Ta på deg lua» and «Ta lua på deg». With a pronoun, the pronoun comes before the particle, as in «Ta den på deg» (put it on). Without «seg», «ta på» means touch, as in «Ikke ta på maleriet!» (don't touch the painting), and «ta på seg ansvaret» means take on the responsibility.	A1
ta av seg	take off (clothes, shoes) Ta av deg skoene i gangen, er du snill.Please take your shoes off in the hall. 💡 The stress is on «av». With a pronoun we say «Ta dem av deg» (take them off). In Norway most people take their shoes off indoors, also when visiting. «Flyet tar av» means the plane takes off, just like in English.	A1
ha på seg	wear, have on Hun har på seg en rød kjole i dag.She's wearing a red dress today. 💡 «Ha på seg» describes what you are wearing, while «ta på seg» is the action of putting it on. Compare «Hun tar på seg kjolen» (she puts the dress on) and «Hun har på seg kjolen» (she's wearing the dress). Don't use «bære» for clothes, it means carry.	A1
ta med	bring, take along Husk å ta med matpakke i morgen.Remember to bring a packed lunch tomorrow. 💡 The stress is on «med». We often add «seg», as in «Ta med deg paraplyen» (take the umbrella with you). With a pronoun we say «Ta den med (deg)». A «matpakke» is the packed sandwiches Norwegians bring to work, school and kindergarten.	A1
bli med	come along, join Vil du bli med på kino i kveld?Do you want to come to the cinema tonight? 💡 The stress is on «med». «Bli med» takes no object, and the activity follows «på», as in «Kan jeg bli med på turen?» (can I come on the trip?). A short reply to an invitation is «Ja, jeg blir gjerne med!» (yes, I'd love to come).	A1
våkne opp	wake up Babyen våknet opp klokka fire i natt.The baby woke up at four o'clock last night. 💡 «Våkne» alone means the same, but «våkne opp» stresses the moment itself, and the stress falls on «opp». If you wake someone else, use «vekke», as in «Kan du vekke meg klokka sju?» (can you wake me at seven?).	A2
slå på	switch on, turn on Kan du slå på TV-en? Nyhetene begynner.Can you switch on the TV? The news is starting. 💡 The stress is on «på». With a noun we usually say «Slå på TV-en», with a pronoun «Slå den på» (switch it on). The opposite is «slå av». «Slå» alone means hit, so the particle really matters here.	A2
slå av	switch off, turn off Husk å slå av lyset når du går.Remember to switch off the light when you leave. 💡 The stress is on «av». You can say «Slå av lyset» or «Slå lyset av», but with a pronoun only «Slå det av» (switch it off). English "switch off" matches Norwegian well, so use «av», not «ut».	A2
gi opp	give up Ikke gi opp, du klarer det!Don't give up, you can do it! 💡 The stress is on «opp». «Gi opp» can stand alone or take an object, as in «Hun ga opp drømmen» (she gave up the dream). With a pronoun, the pronoun comes first, as in «Hun ga den aldri opp» (she never gave it up). Without «opp», «gi» just means give.	A2
ta imot	accept, receive Takk, jeg tar gjerne imot hjelp.Thanks, I'm happy to accept help. 💡 «Imot» is written as one word and carries the stress. Here the object comes after the particle, even when it's a pronoun, as in «Hun tok imot oss i døra» (she welcomed us at the door). You «ta imot» guests, a parcel, an offer or a ball.	A2
finne ut	find out Jeg må finne ut når bussen går.I have to find out when the bus leaves. 💡 The stress is on «ut». «Finne» alone means find something that was lost, while «finne ut» means get information. With a pronoun we say «Jeg skal finne det ut» (I'll find it out). «Finne ut av» means figure out, as in «Jeg finner ikke ut av skjemaet» (I can't figure out the form).	A2
kle på seg	get dressed Kle på deg, vi må gå om fem minutter.Get dressed, we have to leave in five minutes. 💡 The stress is on «på», and the pronoun changes with the person, as in «Jeg kler på meg» and «Kle på deg!». You can also dress others, as in «Hun kler på ungen» (she dresses the child). The opposite is «kle av seg», and «kle seg ut» means put on a costume.	A2
skru på	turn on (heater, tap, radio) Skru på ovnen, det er kaldt her inne.Turn on the heater, it's cold in here. 💡 «Skru på» means almost the same as «slå på», but it's used a lot for heaters, taps and radios, because you turn a knob. The stress is on «på», and with a pronoun we say «Skru den på» (turn it on). The opposite is «skru av».	A2
skru av	turn off (stove, tap, radio) Skru av komfyren før du går ut.Turn off the stove before you go out. 💡 The stress is on «av». «Skru av» is used for anything you turn, as in «Skru av vannet» (turn off the water) or «Skru det av» (turn it off). It can also mean unscrew, as in «skru av lokket» (unscrew the lid).	A2
rydde opp	tidy up, clean up Etter festen ryddet vi opp i hele leiligheten.After the party we tidied up the whole flat. 💡 The stress is on «opp». «Rydde» can take a direct object, as in «rydde rommet» (tidy the room), while «rydde opp» stands alone or with «i», as in «rydde opp i papirene» (sort out the papers). It's also used figuratively, as in «Vi må rydde opp i økonomien» (we must sort out our finances).	A2
vaske opp	do the dishes, wash up Hvem vasker opp etter middagen i dag?Who's doing the dishes after dinner today? 💡 The stress is on «opp». «Vaske opp» only means washing plates, glasses and pots, while clothes and floors are just «vaske» with no particle. The dirty dishes are «oppvasken», and the machine is an «oppvaskmaskin».	A2
fylle ut	fill in, fill out (a form) Du må fylle ut skjemaet fra NAV.You have to fill in the form from NAV. 💡 Forms are «fylt ut», with the stress on «ut». With a pronoun we say «Fyll det ut og send det inn» (fill it in and send it). «Fylle opp» means fill something up, like a glass, and «fylle inn» is for writing a word in a gap, not for the whole form.	A2
logge inn	log in Logg inn med BankID for å se søknaden.Log in with BankID to see the application. 💡 «Logge inn» and «logge på» mean the same, and both are common on the websites of NAV, the Tax Administration and your bank. You can also say «logge seg inn», as in «Jeg logget meg inn i går» (I logged in yesterday). The opposite is «logge ut» or «logge av».	A2
logge ut	log out Husk å logge ut når du er ferdig.Remember to log out when you're done. 💡 The stress is on «ut». With the reflexive we say «Logg deg ut», and «ute» doesn't fit here because it shows place. On a shared computer, for example at the library, it's wise to log out.	A2
ringe tilbake	call back, ring back Legen ringer deg tilbake i morgen.The doctor will call you back tomorrow. 💡 The pronoun goes between the verb and the particle, as in «Jeg ringer deg tilbake», not «ringer tilbake deg». The stress is on «tilbake». «Ringe igjen» means call once more.	A2
sette på	put on (music, the kettle, a film) Kan du sette på litt rolig musikk?Can you put on some calm music? 💡 The stress is on «på». You «sette på» music, a film, the washing machine or coffee, as in «Jeg setter på kaffe» (I'll put the coffee on). With a pronoun we say «Sett den på» (put it on). Without a particle, «sette» just means put or place.	A2
skrive ned	write down, note down Skriv ned telefonnummeret mitt.Write down my phone number. 💡 The stress is on «ned». «Skrive opp» means the same, as in «Skriv opp nummeret» (write the number down). With a pronoun we say «Skriv det ned» (write it down). «Skrive under» is different, it means sign.	A2
gå av	get off (a bus, a train) Jeg går av bussen på neste holdeplass.I'm getting off the bus at the next stop. 💡 The stress is on «av». You «gå av» and «gå på» buses and trains, even though you aren't really walking. «Gå av» can also mean leave a position, as in «Han går av med pensjon i mai» (he retires in May).	A2
sjekke inn	check in Vi må sjekke inn to timer før avgang.We have to check in two hours before departure. 💡 The stress is on «inn». You check in at the airport and at a hotel, as in «sjekke inn på et hotell». When you leave, you check out. «Sjekke» alone means check or control.	A2
sjekke ut	check out (of a hotel) Vi sjekker ut av hotellet klokka elleve.We're checking out of the hotel at eleven. 💡 The stress is on «ut», and the place follows «av», as in «sjekke ut av hotellet». In everyday speech «sjekke ut» also means take a look at something, as in «Sjekk ut den nye kafeen!» (check out the new café).	A2
gå ned	go down, fall, decrease Prisen på strøm har gått ned i høst.The price of electricity has gone down this autumn. 💡 The stress is on «ned». «Gå ned» can mean go downstairs or that something decreases, and «gå ned i vekt» means lose weight. The opposite is «gå opp», as in «Sola går opp» (the sun rises) and «Prisene går opp» (prices go up).	A2
flytte inn	move in Vi flytter inn i den nye leiligheten i mai.We're moving into the new flat in May. 💡 The stress is on «inn», and the place follows «i», as in «flytte inn i et hus» (move into a house). The opposite is «flytte ut av». When you change town or country, just say «flytte til», as in «Vi flyttet til Norge for tre år siden» (we moved to Norway three years ago).	A2
vokse opp	grow up Jeg vokste opp i Kraków.I grew up in Kraków. 💡 The stress is on «opp». «Vokse» alone means get bigger, as in «Barna vokser så fort» (the children grow so fast), while «vokse opp» is about your childhood and the place where you became an adult.	A2
kjenne igjen	recognise Jeg kjente deg nesten ikke igjen!I almost didn't recognise you! 💡 The stress is on «igjen». The pronoun goes before «igjen», and «ikke» comes after the pronoun, as in «Jeg kjente henne ikke igjen» (I didn't recognise her). «Kjenne» alone means know a person or feel.	A2
slappe av	relax I helgen vil jeg bare slappe av hjemme.At the weekend I just want to relax at home. 💡 The stress is on «av», and the verb never takes an object. You can say «slappe av med en bok» (relax with a book) or simply «Slapp av!», which also means "take it easy". «Koble av» means almost the same.	A2
spise opp	eat up, finish (food) Spis opp maten din før du går ut.Finish your food before you go out. 💡 «Opp» is stressed and shows that something gets completely finished. You see the same in «drikke opp» (drink up) and «bruke opp» (use up). With a pronoun we say «Spis den opp» (eat it up).	A2
låse opp	unlock Kan du låse opp døra for meg?Can you unlock the door for me? 💡 The stress is on «opp». The opposite is just «låse», with no particle, as in «Husk å låse døra» (remember to lock the door). You also unlock your phone, as in «låse opp telefonen med fingeravtrykk». With a pronoun we say «Lås den opp» (unlock it).	A2
prøve på	try on (clothes) Kan jeg prøve på denne jakka?Can I try on this jacket? 💡 The stress is on «på». The object can also go before the particle, as in «Du må prøve skoene på før du kjøper dem» (you should try the shoes on before you buy them), and a pronoun always goes there, as in «Prøv den på!» (try it on). «Prøve» alone means try or attempt.	A2
komme fram	arrive, get there Send meg en melding når du kommer fram.Send me a message when you get there. 💡 Both «fram» and «frem» are correct, and the particle is stressed. «Komme fram til» means reach a place or a result, as in «Vi kom fram til en løsning» (we arrived at a solution). Don't mix it up with «foran», which means in front of.	A2
se ut	look (seem, appear) Du ser trøtt ut i dag.You look tired today. 💡 The adjective goes between the verb and «ut», as in «Du ser sliten ut» (you look worn out), and the stress is on «ut». With a noun we use «se ut som», as in «Han ser ut som faren sin» (he looks like his father). In «se ut av vinduet» (look out of the window), «ut» has its normal meaning.	A2
legge seg ned	lie down Hunden la seg ned foran peisen.The dog lay down in front of the fireplace. 💡 «Legge seg» alone often means go to bed, as in «Jeg legger meg klokka elleve» (I go to bed at eleven). «Legge seg ned» means lie down where you are, for example on the sofa or on the ground, with the stress on «ned». The pronoun changes with the person, as in «Legg deg ned!».	A2
skru opp	turn up (volume, heat) Kan du skru opp lyden litt?Can you turn the volume up a bit? 💡 «Skru opp» means turn up sound, heat or light, while «skru på» means switch something on. The stress is on «opp», and with a pronoun we say «Skru den opp» (turn it up). The opposite is «skru ned».	B1
skru ned	turn down (volume, heat) Skru ned musikken, babyen sover.Turn the music down, the baby is sleeping. 💡 The stress is on «ned», and with a pronoun we say «Skru den ned» (turn it down). «Skru ned» also works for heat, as in «Skru ned ovnen om natta» (turn the heater down at night). If you want total silence, say «skru av».	B1
ta opp	raise, bring up (a topic); also pick up, record Vi tar opp saken på neste møte.We'll bring the matter up at the next meeting. 💡 «Ta opp» has many meanings, and the stress is always on «opp». You can raise an issue, pick something up off the floor, record a video or take out a loan, all with «ta opp». With a pronoun we say «Vi tar det opp neste gang» (we'll bring it up next time).	B1
ta ut	withdraw (money), take out Jeg må ta ut penger i minibanken.I need to withdraw money from the cash machine. 💡 The stress is on «ut». You «ta ut» money, holiday and parental leave, as in «Han tar ut pappapermisjon i vår» (he's taking paternity leave this spring). With a pronoun we say «ta dem ut». The opposite of withdrawing money is «sette inn» (deposit).	B1
dukke opp	show up, turn up, appear Han dukket opp en time for sent.He showed up an hour late. 💡 The stress is on «opp». «Dukke opp» is used for people and things that appear suddenly or unexpectedly, as in «Det har dukket opp et problem» (a problem has come up). The verb takes no object.	B1
si opp	resign, quit (a job); cancel (a contract) Hun sa opp jobben sin i juni.She quit her job in June. 💡 The stress is on «opp». You can «si opp» a job, a flat or a subscription, and with a pronoun we say «si den opp». When the employer does it, it's «bli sagt opp» (be dismissed), as in «Han ble sagt opp i fjor» (he was laid off last year).	B1
legge merke til	notice La du merke til det nye skiltet?Did you notice the new sign? 💡 The expression is fixed, and «merke» always sits between the verb and «til», as in «Jeg la merke til at hun var stille» (I noticed she was quiet). With a pronoun we say «Jeg la ikke merke til det» (I didn't notice it). A shorter option is «merke», as in «Merket du noe?» (did you notice anything?).	B1
se etter	look after; look for Kan du se etter barna en times tid?Can you look after the children for an hour? 💡 «Se etter» has two meanings. One is look after, as here, and the other is look for, as in «Jeg ser etter nøklene mine» (I'm looking for my keys). The stress is on «etter», and English "look for" often leads to the mistake «se for».	B1
se fram til	look forward to Jeg ser fram til sommerferien.I'm looking forward to the summer holidays. 💡 Both «fram» and «frem» are correct, and the particle is stressed. After «til» comes a noun or «å» plus a verb, as in «Jeg ser fram til å møte deg» (I look forward to meeting you). In emails many write «Ser fram til å høre fra deg» (looking forward to hearing from you).	B1
finne på	do (for fun), come up with Hva skal vi finne på i helgen?What shall we do this weekend? 💡 The stress is on «på». «Finne på» means do something for fun or come up with an idea, as in «Ungene fant på et nytt spill» (the kids made up a new game). It can also sound negative, as in «Hva har du funnet på nå?» (what have you gone and done now?).	B1
finne opp	invent Hvem fant opp telefonen?Who invented the telephone? 💡 The stress is on «opp». «Finne opp» means create something completely new, and the word «oppfinnelse» (invention) comes from it. Don't mix it up with «finne ut» (find out) and «finne på» (come up with).	B1
holde opp	stop Når holder det opp å regne?When will it stop raining? 💡 The stress is on «opp». «Holde opp» means the same as «slutte» (stop), and before a noun we use «med», as in «Hold opp med det der!» (stop that!). Without the particle, «holde» means hold something in your hand.	B1
komme an på	depend on Det kommer an på været i morgen.It depends on the weather tomorrow. 💡 «Komme an på» almost always has «det» as its subject, as in «Det kommer an på deg» (it depends on you). The stress is on «an». «Det avhenger av» means the same but is a bit more formal.	B1
komme på	remember, think of, recall Jeg kommer ikke på navnet hans.I can't remember his name. 💡 Here «på» is a stressed particle, not an ordinary preposition. Compare «Jeg kom på en god idé» (I came up with a good idea) and «Jeg kom på jobb klokka åtte» (I got to work at eight, a preposition of place). With a pronoun we say «Jeg kommer ikke på det» (I can't think of it).	B1
ta igjen	catch up with Gå i forveien, jeg tar dere igjen.Go on ahead, I'll catch up with you. 💡 The stress is on «igjen», and the pronoun goes before the particle, as in «Jeg tar deg igjen» (I'll catch up with you). «Ta igjen» can also mean make up for something you missed, as in «Jeg må ta igjen det jeg har gått glipp av på kurset» (I have to catch up on what I missed in the course).	B1
ta over	take over Datteren tok over gården etter faren.The daughter took over the farm from her father. 💡 The stress is on «over». With a pronoun we say «Hun tok den over» (she took it over). You «ta over» farms, shops, responsibility and shifts, as in «Kan du ta over vakta mi på lørdag?» (can you take over my shift on Saturday?).	B1
gi bort	give away Vi gir bort babyklærne til naboen.We're giving the baby clothes away to the neighbour. 💡 The stress is on «bort». «Gi bort» means give something for free, often something you no longer need, and «gi vekk» means the same. With a pronoun we say «Vi gir dem bort» (we're giving them away). On Finn.no you can search for «Gis bort» (free to a good home).	B1
gi ut	publish, release Forlaget gir ut boka i mars.The publisher is releasing the book in March. 💡 The stress is on «ut». You «gi ut» books, albums and newspapers, and the book itself «kommer ut» (comes out). «Gi seg ut for» means pretend to be someone else, as in «Han ga seg ut for å være politi» (he pretended to be a police officer).	B1
kaste bort	waste (time, money) Ikke kast bort tida di på det.Don't waste your time on that. 💡 The stress is on «bort». You «kaste bort» time, money and food. «Kaste» alone means throw something in the bin, as in «Kast den gamle maten» (throw out the old food). With a pronoun we say «Ikke kast den bort» (don't waste it).	B1
kaste ut	throw out, evict Utleieren kastet dem ut etter tre måneder.The landlord threw them out after three months. 💡 Here you see the pronoun rule. With a noun we say «kaste ut leietakeren» (throw out the tenant), but with a pronoun «kaste dem ut» (throw them out). The stress is on «ut». «Kaste ut» is also used for things, as in «Vi kastet ut den gamle sofaen» (we threw out the old sofa).	B1
kaste opp	throw up, vomit Barnet kastet opp hele natta.The child was sick all night. 💡 The particle creates a completely new word, because «kaste opp» means vomit. If you throw a ball up high, you'd rather say «kaste ballen opp i lufta». The stress is on «opp». With stomach flu, the Norwegian Institute of Public Health (FHI) advises keeping children home from kindergarten until 48 hours after they last vomited.	B1
melde seg på	sign up for, register for Jeg har meldt meg på et norskkurs.I've signed up for a Norwegian course. 💡 The pronoun changes with the person, as in «Jeg melder meg på» and «Har du meldt deg på?», and the stress is on «på». You sign up for courses, trips and competitions with «på», but join organisations with «inn i», as in «melde seg inn i fagforeningen» (join the union). The opposite is «melde seg av».	B1
melde seg av	cancel (a registration), withdraw (from a course) Hun meldte seg av kurset etter to uker.She dropped out of the course after two weeks. 💡 «Melde seg av» is the opposite of «melde seg på» and is used for courses, trips and events, with the stress on «av». You leave an organisation with «melde seg ut», as in «Han meldte seg ut av klubben» (he left the club). On websites the button is often called «Avmelding».	B1
betale tilbake	pay back Jeg betaler deg tilbake på fredag.I'll pay you back on Friday. 💡 The person goes between the verb and the particle, as in «Jeg betaler deg tilbake» (I'll pay you back). What you pay can follow, as in «betale tilbake lånet» (pay back the loan), and the stress is on «tilbake». A student loan from Lånekassen also has to be paid back.	B1
levere inn	hand in, submit Du må levere inn søknaden før 1. mars.You have to hand in the application before 1 March. 💡 The stress is on «inn». You «levere inn» applications, homework, keys and forms, and with a pronoun we say «Lever den inn» (hand it in). «Levere» alone often means deliver goods, as in «Posten leverer pakken i morgen» (the post office delivers the parcel tomorrow).	B1
skrive ut	print (out); prescribe; discharge Kan du skrive ut billetten for meg?Can you print the ticket for me? 💡 «Skrive ut» has three common meanings. You print a document, the doctor prescribes medicine, and a patient is discharged from hospital, all with «skrive ut». The stress is on «ut», and with a pronoun we say «Skriv den ut» (print it).	B1
slå opp	look up (in a dictionary) Slå opp ordet i ordboka.Look the word up in the dictionary. 💡 The stress is on «opp», and with a pronoun we say «Slå det opp» (look it up). «Slå opp» also means break up, as in «Hun slo opp med kjæresten» (she broke up with her boyfriend). On ordbokene.no you can look up every word in this list.	B1
legge ved	attach, enclose Husk å legge ved CV-en din.Remember to attach your CV. 💡 The stress is on «ved». What you attach is a «vedlegg» (attachment), in emails and letters alike, and with a pronoun we say «Legg den ved» (attach it). Job applications often say «Vedlagt følger CV og attester» (please find attached my CV and references).	B1
legge på seg	put on weight, gain weight Jeg har lagt på meg fem kilo i høst.I've put on five kilos this autumn. 💡 The pronoun changes with the person, as in «Hun har lagt på seg» (she has put on weight), and the stress is on «på». The opposite is «gå ned i vekt» (lose weight). Without «seg», «legge på» can mean raise prices, as in «Butikken har lagt på prisene» (the shop has put its prices up).	B1
legge ut	post (online), put up Hun la ut bilder fra turen på Instagram.She posted pictures from the trip on Instagram. 💡 The stress is on «ut». «Legge ut» means make something available, for example photos online or a home for sale, as in «De la ut huset for salg» (they put the house up for sale). It can also mean pay for others for now, as in «Jeg la ut for billettene» (I paid for the tickets for now).	B1
reise bort	go away (on a trip) Vi reiser bort i påsken.We're going away at Easter. 💡 «Bort» shows direction, while «borte» shows that you're away, as in «Vi er borte i påsken» (we're away at Easter). The stress is on «bort». Many Norwegians go away at Easter, often to a cabin in the mountains.	B1
få til	manage, get (something) right Jeg har øvd lenge, men jeg får ikke til uttalen.I've practised for a long time, but I can't get the pronunciation right. 💡 The stress is on «til». With a pronoun, the pronoun goes before the particle, as in «Jeg får det ikke til» (I can't get it right). «Få til» can also mean arrange something, as in «Vi fikk til et møte på fredag» (we managed to set up a meeting on Friday).	B1
få med seg	catch, take in; bring along Fikk du med deg hva læreren sa?Did you catch what the teacher said? 💡 The pronoun changes with the person, as in «Jeg fikk ikke med meg navnet» (I didn't catch the name), and the stress is on «med». «Få med seg» can also mean make it in time for something, as in «Vi fikk med oss slutten av konserten» (we caught the end of the concert), or take something with you.	B1
stå på	keep going, work hard; be on (a device) Stå på, du er nesten ferdig!Keep going, you're almost done! 💡 The stress is on «på». «Stå på» means work hard and not give up, and it's a common cheer. For devices it means they are switched on, as in «TV-en står på hele dagen» (the TV is on all day).	B1
tenke seg om	think twice, think it over Tenk deg om før du skriver under.Think it over before you sign. 💡 The stress is on «om», and the pronoun changes with the person, as in «Jeg må tenke meg om» (I need to think it over). With an object we use «tenke over», as in «Jeg skal tenke over tilbudet» (I'll think about the offer). «Tenke på» means have something on your mind.	B1
glemme igjen	leave behind (by mistake) Jeg glemte igjen lua på bussen.I left my hat on the bus. 💡 «Glemme igjen» means leaving something behind somewhere, with the stress on «igjen». «Glemme» alone means not remember, as in «Jeg glemte navnet hans» (I forgot his name). Things left on the bus often end up at lost property («hittegods»).	B1
stikke innom	drop by, pop in Jeg stikker innom butikken på vei hjem.I'll pop into the shop on my way home. 💡 The stress is on «innom», and the place follows the particle directly, with no preposition, as in «stikke innom naboen» (pop in to see the neighbour). «Stikke» alone means prick or sting, and «stikke av» means run off.	B1
pusse opp	renovate, do up Vi skal pusse opp badet i sommer.We're going to renovate the bathroom this summer. 💡 The stress is on «opp». «Pusse» alone means clean or polish, as in «pusse tennene» (brush your teeth), while «pusse opp» means renovate a room or a house. With a pronoun we say «Vi pusset det opp i fjor» (we did it up last year).	B1
høre etter	listen (carefully), pay attention Hør etter nå, dette er viktig!Listen now, this is important! 💡 The stress is on «etter». «Høre etter» means listen carefully and take in what is said, while «høre på» means listen to someone or something, as in «høre på musikk» (listen to music). «Høre etter om» means check whether, as in «Jeg skal høre etter om det er ledig» (I'll check if it's available).	B1
lukke opp	open (a door) Kan du lukke opp døra? Jeg har ikke nøkkel.Can you open the door? I don't have a key. 💡 This one tricks many learners, because «lukke» means close, but «lukke opp» means open. Closing the door is «lukke igjen» or just «lukke», as in «Husk å lukke igjen porten» (remember to close the gate). The particle is stressed.	B1
kjøre opp	take the driving test Jeg strøk første gang jeg kjørte opp.I failed the first time I took my driving test. 💡 The stress is on «opp». «Kjøre opp» means take the practical driving test at the Norwegian Public Roads Administration (Statens vegvesen), and the test itself is called «oppkjøring». «Kjøre» alone just means drive.	B1
kle seg ut	dress up (in a costume) Barna kler seg ut til karnevalet i barnehagen.The children dress up for the carnival at kindergarten. 💡 The pronoun goes between the verb and the particle, as in «Jeg kler meg ut som pirat» (I'm dressing up as a pirate), and the stress is on «ut». Don't mix it up with «kle av seg» (get undressed) or «kle seg om» (get changed).	B1
stille opp	be there (for someone), help out; take part Vennene mine stilte opp da jeg flyttet.My friends were there for me when I moved. 💡 The stress is on «opp». «Stille opp» means be there and help, as in «Hun stiller alltid opp for andre» (she's always there for others), or take part, as in «stille opp til et intervju» (agree to an interview). It can also mean line things up.	B1
holde ut	stand, bear, endure Jeg holder ikke ut denne støyen lenger.I can't stand this noise any longer. 💡 The stress is on «ut». With a pronoun, the pronoun goes before the particle, as in «Jeg holder det ikke ut» (I can't stand it). «Holde ut» can also be used without an object, as in «Hold ut, det er bare en uke igjen!» (hang in there, only one week to go!).	B2
legge ned	close down, shut down Kommunen vil legge ned skolen i bygda.The municipality wants to close the village school. 💡 The stress is on «ned». «Legge ned» means close something for good, like a school, a factory or a post office. «Legge ned arbeidet» means go on strike, and with a pronoun we say «De la den ned i fjor» (they closed it last year).	B2
legge fram	present, put forward Forskerne la fram en ny rapport i går.The researchers presented a new report yesterday. 💡 The stress is on «fram», and «frem» is just as correct. The expression is common in the news, as in «Regjeringen la fram statsbudsjettet» (the government presented the budget). Don't mix up «fram» with «foran» (in front of), and with a pronoun we say «De la den fram».	B2
ta seg sammen	pull yourself together Nå må du ta deg sammen!Now you have to pull yourself together! 💡 The pronoun changes with the person and goes before «sammen», as in «Jeg tok meg sammen og ringte» (I pulled myself together and called). The stress is on «sammen». The phrase can sound harsh when you say it to someone else.	B2
gi fra seg	hand over, give up Du må gi fra deg nøklene når du flytter.You have to hand over the keys when you move out. 💡 Here the particle «fra» comes before the pronoun, as in «Han ga fra seg passet» (he handed over his passport), and the stress is on «fra». The pronoun changes with the person, as in «Jeg ga fra meg nøklene». «Ikke gi fra seg en lyd» means not make a sound.	B2
slå seg ned	settle (down) Familien slo seg ned i Tromsø.The family settled in Tromsø. 💡 The stress is on «ned». «Slå seg ned» means move somewhere to stay, but it can also mean sit down, as in «slå seg ned ved bordet» (sit down at the table). The pronoun changes with the person, as in «Vi slo oss ned i Bodø» (we settled in Bodø).	B2
slå til	go for it, accept (an offer) Tilbudet var så bra at jeg slo til.The offer was so good that I went for it. 💡 The stress is on «til». «Slå til» means say yes to an offer or seize a chance. It can also mean hit someone, as in «Han slo til meg» (he hit me), and for weather that something arrives suddenly, as in «Det slo til med kulde» (the cold set in).	B2
gå ut på	consist in, be about Jobben går ut på å hjelpe eldre.The job consists of helping elderly people. 💡 The stress is on «ut», and «på» is often followed by «å» plus a verb. The phrase is useful in job interviews, as in «Hva går stillingen ut på?» (what does the position involve?). «Gå ut» alone means go outside or go out on the town.	B2
se ned på	look down on Man skal ikke se ned på andre.You shouldn't look down on others. 💡 The stress is on «ned», and «på» comes before the person. The opposite is «se opp til» (look up to), as in «Hun ser opp til storesøsteren sin» (she looks up to her big sister). Literally, «se ned» just means look down at the ground.	B2

Practise

Choose the right preposition. You see the answer with audio and an explanation right away.

Stå ___, du er nesten ferdig!
Barna kler seg ___ til karnevalet i barnehagen.
Jeg kommer ikke ___ navnet hans.
Jeg ser ___ til sommerferien.
La du merke ___ det nye skiltet?
Jeg strøk første gang jeg kjørte ___.
Logg ___ med BankID for å se søknaden.
Kan du skru ___ lyden litt?
Jeg glemte ___ lua på bussen.
Hunden la seg ___ foran peisen.