Setningsbygger A1

▶ Vi har en bil, men vi tar ofte bussen.

💡 I en hovedsetning etter men står ofte etter verbet, akkurat som ikke, altså «vi tar ofte bussen».

▶ Barnehagen stenger klokka fem, så Olena må gå fra jobben klokka halv fem.

Også riktig: Barnehagen stenger klokka fem, så må Olena gå fra jobben klokka halv fem.

💡 Etter må står infinitiv, så det heter «må gå», ikke «må går». Grunnen (barnehagen stenger) står før så.

▶ Jeg liker kaffe, men jeg liker ikke te.

Også riktig: Jeg liker kaffe, men ikke te.

💡 Etter men kommer en vanlig hovedsetning med subjekt, verb og så ikke. «Men ikke te» er en kort og riktig variant.

▶ Butikken åpner klokka ni og stenger klokka tjue.

Også riktig: Butikken åpner klokka ni, og den stenger klokka tjue.

💡 «Butikken» er et en-ord og blir den. Med samme subjekt kan du også sløyfe den og skrive «og stenger klokka tjue».

▶ Vi kan ta bussen, eller vi kan gå.

Også riktig: Vi kan ta bussen eller gå.

💡 Etter kan står infinitiv, også etter eller, altså «kan gå». Med samme subjekt og modalverb kan du korte ned til «eller gå».

▶ Jeg har en datter, og hun heter Sofia.

💡 «En datter» blir hun i den andre setningen. Uten hun betyr setningen at jeg heter Sofia.

▶ Bussen kommer klokka åtte, og den er ofte full.

💡 «Bussen» blir den. I en hovedsetning står ofte etter verbet, som i «den er ofte full».

▶ Jonas er glad, for han har fått jobb.

💡 Etter for kommer subjektet, så har og til slutt partisippet, «han har fått». Har står foran fått, ikke etter.

▶ Anna vil gå på kino, men hun har ikke tid.

💡 Etter men kommer en hovedsetning, og i hovedsetninger står ikke etter verbet, som i «hun har ikke tid».

▶ Leiligheten er fin, men den er dyr.

Også riktig: Leiligheten er fin, men dyr.

💡 «Leiligheten» blir den etter men. Du kan også sløyfe «den er» og si «fin, men dyr».