Satzbau-Trainer B2
Du bekommst zwei Sätze und ein Bindewort. Bilde einen Satz. Achte auf die Wortstellung nach dem Bindewort.
-
Tunnelen er stengt. + Statens vegvesen reparerer den nå. passiv
Tunnelen er stengt og blir nå reparert av Statens vegvesen.
Auch richtig: Tunnelen er stengt og repareres nå av Statens vegvesen. · Tunnelen er stengt og blir reparert av Statens vegvesen nå.
Der Tunnel ist gesperrt und wird jetzt von der Straßenbehörde Statens vegvesen repariert.
💡 Der Handelnde folgt nach «av» («av Statens vegvesen»). Das Adverb «nå» steht nach dem finiten Verb («blir nå reparert», nicht davor).
-
Jeg leste oppgaven nøye. + Jeg begynte å skrive. etter å ha
Etter å ha lest oppgaven nøye begynte jeg å skrive.
Auch richtig: Jeg begynte å skrive etter å ha lest oppgaven nøye.
Nachdem ich die Aufgabe genau gelesen hatte, fing ich an zu schreiben.
💡 Das Partizip von «lese» ist «lest», nicht das Präteritum «leste». Nach «begynne» braucht man «å» («begynte jeg å skrive»).
-
Barna sover lenge. + De er opplagte på skolen. jo ... desto
Jo lenger barna sover, desto mer opplagte er de på skolen.
Auch richtig: Jo lenger barna sover, jo mer opplagte er de på skolen.
Je länger die Kinder schlafen, desto wacher sind sie in der Schule.
💡 «Lenger» bezieht sich auf Zeit («sove lenger»), «lengre» auf Länge («et lengre tau»). Nach «desto mer opplagte» folgt das Verb («er de»).
-
Flere bruker kollektivtransport. + Utslippene i byen blir lavere. jo ... desto
Jo flere som bruker kollektivtransport, desto lavere blir utslippene i byen.
Auch richtig: Jo flere som bruker kollektivtransport, jo lavere blir utslippene i byen.
Je mehr Menschen öffentliche Verkehrsmittel nutzen, desto geringer werden die Emissionen in der Stadt.
💡 Für Zählbares nimmt man «flere», nicht «mer». Ist «flere» Subjekt im «jo»-Teil, braucht man «som» («jo flere som bruker»).
-
Utleieren spurte oss: + «Vil dere forlenge kontrakten?» indirekte spørsmål (om)
Utleieren spurte oss om vi ville forlenge kontrakten.
Auch richtig: Utleieren spurte oss om vi vil forlenge kontrakten.
Der Vermieter fragte uns, ob wir den Vertrag verlängern wollten.
💡 Gefragt wurden wir, also wird «dere» zu «vi». Nach «om» steht das Subjekt vor dem Verb («om vi ville»).
-
Foreldrene mine snakker ikke norsk. + De snakker ikke engelsk. verken ... eller
Foreldrene mine snakker verken norsk eller engelsk.
Auch richtig: Foreldrene mine snakker verken engelsk eller norsk.
Meine Eltern sprechen weder Norwegisch noch Englisch.
💡 Die Verneinung steckt in «verken», daher steht das Verb «snakker» allein an Position zwei («snakker verken norsk eller engelsk»).
-
Vi trenger flere sykepleiere. + Vi trenger ikke flere ledere. Det er ... som
Det er flere sykepleiere vi trenger, ikke flere ledere.
Auch richtig: Det er flere sykepleiere som vi trenger, ikke flere ledere. · Det er ikke flere ledere vi trenger, men flere sykepleiere.
Wir brauchen mehr Pflegekräfte, nicht mehr Führungskräfte.
💡 Wird das Objekt hervorgehoben, kann «som» wegfallen («Det er flere sykepleiere vi trenger»). Nach «som» steht das Subjekt vor dem Verb, das Objekt wird nicht wiederholt.
-
Mange pendler til Oslo. + De vil tjene mer. for å
Mange pendler til Oslo for å tjene mer.
Auch richtig: For å tjene mer pendler mange til Oslo.
Viele pendeln nach Oslo, um mehr zu verdienen.
💡 «For å ...» am Anfang zählt als ein Satzglied, also steht das Verb vor dem Subjekt («For å tjene mer pendler mange»).
-
Han jobber om dagen. + Han studerer om kvelden. både ... og
Han både jobber om dagen og studerer om kvelden.
Er arbeitet tagsüber und studiert zusätzlich abends.
💡 Werden zwei Verben verbunden, steht «både» direkt vor dem ersten Verb («han både jobber ... og studerer»).
-
Sjefen svarte ikke på e-posten. + Sjefen ringte meg ikke tilbake. verken ... eller
Sjefen verken svarte på e-posten eller ringte meg tilbake.
Auch richtig: Sjefen verken ringte meg tilbake eller svarte på e-posten.
Der Chef hat weder auf die E-Mail geantwortet noch mich zurückgerufen.
💡 Im Hauptsatz kann «ikke» nicht vor dem finiten Verb stehen, «verken» aber schon, wenn es zwei Verben verbindet. Das Pronomen steht vor der Partikel («ringte meg tilbake»).