Det er snart sju år siden de første utleiesparkesyklene dukket opp i norske byer. På kort tid gikk de fra å være en morsom nyhet til å bli en av de mest omdiskuterte sakene i lokalpolitikken. I Oslo sto det på det meste over 20 000 sparkesykler, og fortauene i sentrum ble for mange et hinderløp.
Kritikken kom fra flere hold. Blindeforbundet pekte på at sparkesykler som ligger strødd på fortauet, er livsfarlige for svaksynte. Legevakten meldte om mange skader, særlig sent på kvelden i helgene. Og naboer i sentrumsgatene klaget over at syklene ble parkert foran porter og inngangsdører.
Kommunene svarte med strengere regler. Flere byer innførte et tak på antall sykler, forbud mot utleie om natten og faste parkeringsområder i de travleste gatene. Selskapene må i dag søke om tillatelse og betale for å bruke offentlig areal. Det er dessuten forbudt å kjøre i påvirket tilstand, og barn under 12 år får ikke kjøre elsparkesykkel i det hele tatt.
Resultatet er tydelig. Antallet sykler er redusert kraftig, og ifølge Oslo kommune har antallet klager falt. Likevel er ikke alle fornøyd. Tiril Bakken (24), som pendler fra Tøyen til jobben på Aker Brygge, savner at det alltid var en sykkel i nærheten. «Nå må jeg ofte gå flere hundre meter for å finne en. Da kan jeg like gjerne ta trikken,» sier hun.
Nettopp dette er poenget, mener byrådet. Sparkesyklene skulle opprinnelig erstatte bilturer, men undersøkelser tyder på at de oftere erstattet gåturer og kollektivreiser. «Hvis en tur på 800 meter går fra å være en gåtur til å bli en sparkesykkeltur, har vi ikke vunnet noe for miljøet,» sier en talsperson.
Selskapene på sin side mener at de har tilpasset seg. De bruker nå GPS-teknologi som hindrer kunden i å avslutte turen utenfor tillatte områder, og flere har innført lavere fartsgrenser i sentrum. «Vi har vært en del av problemet, men vi ønsker å være en del av løsningen,» sier daglig leder i et av selskapene.
Spørsmålet som gjenstår, er hvilken plass sparkesykkelen skal ha i framtidens by. Er den et nyttig supplement til buss og trikk, eller bare et dyrt alternativ til å gå?