Da regnskapsbyrået Tall og Takt i Drammen innførte firedagersuke for to år siden, var daglig leder Hilde Moen langt fra sikker på at det ville gå. «Jeg trodde vi kom til å miste kunder,» sier hun. «Regnskap handler om frister, og fristene flytter seg ikke fordi vi har fri på fredager.»
I dag jobber de tolv ansatte 32 timer i uka til full lønn. Kontoret er stengt på fredager, men kundene kan sende spørsmål på e-post, og én ansatt har vakt annenhver fredag. Ifølge Moen har det ikke gått ut over omsetningen. Tvert imot har byrået fått flere nye kunder, og sykefraværet har gått ned fra rundt seks til under tre prosent.
Forklaringen er ikke at folk jobber fortere, mener hun, men at de jobber annerledes. Møtene er kortet ned til 25 minutter, og de ansatte har to faste «stille timer» hver formiddag der telefonen er avslått og ingen sender interne meldinger. «Vi oppdaget hvor mye tid som forsvant i småforstyrrelser,» sier Moen.
Ikke alle er like begeistret. Regnskapsfører Arif Haidari trives med den lange helgen, men innrømmer at tirsdager og onsdager kan bli intense. «Når det er årsoppgjør, kjenner jeg at fire dager er kort tid. Da hender det at jeg tar med meg jobben hjem, og da er jo litt av poenget borte.»
Forskere er også delte. Arbeidslivsforsker Kari Lunde ved OsloMet peker på at mange forsøk med kortere arbeidstid viser positive resultater, men at de ofte gjennomføres i små bedrifter som selv har valgt å delta. «Det er de mest motiverte som melder seg på. Da er det vanskelig å si om resultatene ville vært like gode på et sykehus eller i en barnehage, der noen fysisk må være til stede,» sier hun.
Lunde understreker at kortere uke ikke bare er et spørsmål om produktivitet. I yrker med turnus kan færre timer per ansatt bety at man må ansette flere folk, og det koster penger. «Spørsmålet er hvem som skal betale for den ekstra fritiden,» sier hun.
Hilde Moen har ingen planer om å gå tilbake til fem dager. Men hun anbefaler ikke andre bedrifter å kopiere modellen ukritisk. «Det som fungerer hos oss, er ikke den fridagen i seg selv. Det er at vi måtte tenke helt nytt om hvordan vi bruker tiden.»